Med unntak av høytlesning for seg selv, klarer seks år gamle Amanda alt livet kaster mot henne i Lässugen sesong 1. Hun lokker kjente voksne inn i stuen sin med et «prøv meg»-blikk, og de ender opp med å tjene som pålitelige representanter for barnas litterære oppdagelser. Konseptet – en skildring av barns fantasi som et trekkplaster for historieinteresserte – er så enkelt at det er essensielt.
Tilnærmingen, som består av korte episoder som hver bærer sin egen lille historie, fungerer veldig bra. Programmets mål er å bygge bro mellom generasjoner, ikke å overvelde. Ja, bøker blir mer enn bare tekst når en kjent kjendis setter seg ned på sofaputen og leser entusiastisk.
Essensiell informasjon om Lässugen sesong 1
| Kategori | Informasjon |
|---|---|
| Serie | Lässugen – sesong 1 |
| Format | Kortepisoder der barn lokker voksne til å lese høyt |
| Episodelengde | 7 episoder à ca. 14 minutter |
| Fortellere | Kjente ansikter som Eva Röse, Nour El Refai, Duon Leif Andrée og Dregen |
| Periode tilgjengelig | Originalt produsert i 2013, tilgjengelig til og med 30. juni 2026 |
| Språk | Svensk tale og teksting |
| Kilde | UR Play |
Sesongen begynner med at Eva Röse leser «Jag rymmer!» med en så kjærlig autoritet at det er lett å se hvorfor høytlesning kan være mer interessant enn barne-TV. Tonen er etablert i denne episoden: lesing er et hjemmekontor for fantasien snarere enn et ork.
Prøv vores iptv gratis
✓ 14.000+ direktesendte TV-kanaler
✓ 40 000+ VOD-er og serier
✓ Champions League, Premier League Kanaler
✓ Fungerer med hver app/enhed
Med paneldeltakere som Ulla Skoog og Øzz Nûjen, lar showet seerne høre svært allsidige fortellere, kunstnere som gir en rolig, identifiserbar trygghet for voksne, samtidig som de forsterker seriens individualitet. Det får inntrykk av en «bestevenn som forteller deg en historie», med litt mer barnslig glede og mattere belysning.
Den pedagogiske strategien er spesielt smart: noe mer enn passiv underholdning skapes når stjernene blir de som inspirerer barn til å lese. Å være en lesende familie er ikke et ansvar; snarere er det en manifestasjon av tilstedeværelse. Barna opplever da lesing som et levende forhold i tillegg til å utvikle sine tekniske ferdigheter.
Vi er klar over hvor lett ungdoms- og barnekultur kan forsvinne inn i YouTube, apper og evighetsscrolling. Lässugen oppfordrer imidlertid foreldre til å ta et standpunkt, ikke fordi de må, men fordi det taler til den velvillige kjernen av kultur på et dypere nivå.
Fortelleren leser av og til, kaster et ivrig blikk rundt seg, og kommer så tilbake med en glemt replikk, som for eksempel «Jeg vil også bli forfatter en dag» eller «kan vi ikke lese en bok selv snart?» Fra denne passende situasjonen utvikler begge deler seg.
Hver episode av Lässugen blir en invitasjon til ikke bare å høre, men også å føle i et samfunn der unge blir oversvømt av kunnskap, men knapt opplever ro. Etter å ha lest det siste verset får man inntrykk av at lesing er mer enn bare å kunne lese; det handler også om å midlertidig leve gjennom andre menneskers stemmer.
